The Lannies

Har desverre vært så optimistisk og trodd jeg kunne konte på tre eksamner og forbedre de alle. Dagen før nummer to går jeg for koffein fremfor søvn, noe som sikkert ikke er lurt. Tipper Gud droppet søvnen natten før han skapte dyr uten pels. Fremtiden er uviss, men det aner meg at det ikke blir en glanseksamen fra min side i morgen.

Når man ikke går ut lørdager, men heller bestemmer seg for å holde seg inne for heller å henge med gamle bekjente, det er da man plutselig oppdager for alvor hvordan man ligger ann i utsamfunnet. Etter klokken tolv tikker det inn noen oppdateringsmeldinger fra de nærmeste, etter klokka to har de fleste funnet noen bedre å gjøre enn å sende meldinger så mobilen blir stille. Like greit siden det faktisk er over leggetid for en edru pike. Rundt stengetid tikker siste oppdateringsmeling inn, men da sover jeg allerede uansett. Jeg våkner først av at telefonen ringer, jeg ser hvem det er, blir sur og gidder ikke ta den. Hadde jeg vært ute ville jeg kanskje tatt den, i et meget desperat øyeblikk, ettersom det er av den type ring. Når telefonen slutter å ringe ser jeg at klokka er halv fire.

Alle har hørt om "kvart-på-tre-jenta". Den som blir plukket opp i all desprasjon etter å få seg noe den kvelden. Lista og selvrespekten ligger som oftest veldig lavt akkurat rundt dette klokkeslettet ettersom dette kanskje er siste sjanse for å plukke med seg noe greit før løpet er kjørt og lyset plutselig er slått på. Men mitt spørsmål er: Når kommer "halv-fire-jenta" inn? Er dette liksom når man har prøvd alle triks og gått ut fra utestedet, er nesten litt på vei hjem og ser plutselig at klokka er halv fire og tenker "faen, jeg ringer ho der"

Nå tror jeg det er på tide å finne en annen eplespiser og begynne å konsentrere seg om en annen kost. Og selv om ikke alle lærte å livets lekse på barneskolen når de takket nei til eplene som ble delt ut, og i ettertid har lidd av varige mén, så håper jeg det er håp for oss også. Kanskje en skulle være så heldig at den andre eplespiseren har tålmodighet til å takle en storspiser og venter med en passe mengde iver på at angsten skal gi seg. Dette går fint Miss B;)