The Lannies

Siden fylleangst og fyll generellt er et oppbrukt tema her inne, tenkte jeg at jeg skulle skrive om min mor og om hvor mye jeg som person likner på henne, til tross for at hun var den siste jeg ville bli som. Men når jeg begynnte å skrive fant jeg ut at det ville blitt en for stor blottlegging av stakkars mor. Så jeg går tilbake til å heller skrive om det jeg kan best; tankene som flyr gjennom hodet når man våkner.... dagen derpå. Man kommer først på hvor forjævelig ulurt det var å fortsette å kjøpe drikke på byen, så tenker man gjennom hvem man faktisk var med i går. Vors er greit nok. Ja, vi var her... Faen jeg må rydde.. Når gikk, åjaaa... Oi, jeg ringte ikke? Faen. Plutselig er hele kvelden rimelig klar. Klemminga kunne jeg vært foruten. Hva er det med å gå å klemme på alle? Og mobilen hadde nok hatt det best hjemme, bootycalls er alltid usjarmerende, men ikke mindre verdens beste idé akkurat der og da! De siste bitene faller på plass i form av en lykkelig 'sendte elementer'-mappe, som i likhet med enselv ble rimelig foret kvelden før. Resten av dagen brukes på ingenting og allting, hvor allting betyr ingenting det også. Nok en dårlig disponert helg er heldigvis over. Og jeg vil påstå at om ryktene sanne og Gud er god, ville han aldri gitt mennesket vin. Og som mamma sier så er det ikke noe vits i å være kristen så lenge folk tror du er kristen. Men Sprite brus reklamen sier jo at image is nothing, thirst is everything, obey your thirst. Disse sier kanskje det samme?

Juletreet ligger på gulvet mens kulene henger igjen på brune, triste grener. Alt julegodteriet er spist opp, til og med 400 grams sjokoladen jeg fikk i kalenderen. Det er på tide å gi julekulene tilbake til treet i byen mens vi nok en gang må begynne helt på nytt. Ja, det er 1. januar. Nyttårsforsettene er samme som hvert år: "Jeg skal leve et nytt og bedre liv, trene, lese, tjene masse penger og ikke minst ha det gøyest i verden!" For meg er alle disse motsigelser, så det kan jo aldri gå bra. Når det gjelder nyttårsaften lurer jeg på om den setter standaren for det kommende året, eller om den minner oss på alt vi gjorde galt i det foregående slik at man lettere kan unngå dette nå som vi begynner på nytt. Å begynne året med champagne har vel igrunnen aldri vært en god idé, men når man er en sucker for tradisjon og klisjeer så er det vanskelig å unngå. Vår nyttårsaften var selvfølgelig ikke et avvik fra standaren, så minst fem raketter og fikk et stjernerap hver, så vi var rimelig fornøyde. Bilturen hjem var det dresverre ikke alle som taklet like greit. Hva skjer med å kjøre byen rundt og at Lund er siste stopp på prgrammet. Huset kom ikke et minutt for tidlig, for å si det sånn. Så vi sier bare takk for det gamle og velkommer det nye med ca åpne armer. Krysser fingrene for at 2008 ikke har noe spikk på lager.





God tur hjem frøken fab fan, og om noe ugreit skjer CAN I COME TO THE FUNURAL?!