The Lannies

Siden fylleangst og fyll generellt er et oppbrukt tema her inne, tenkte jeg at jeg skulle skrive om min mor og om hvor mye jeg som person likner på henne, til tross for at hun var den siste jeg ville bli som. Men når jeg begynnte å skrive fant jeg ut at det ville blitt en for stor blottlegging av stakkars mor. Så jeg går tilbake til å heller skrive om det jeg kan best; tankene som flyr gjennom hodet når man våkner.... dagen derpå. Man kommer først på hvor forjævelig ulurt det var å fortsette å kjøpe drikke på byen, så tenker man gjennom hvem man faktisk var med i går. Vors er greit nok. Ja, vi var her... Faen jeg må rydde.. Når gikk, åjaaa... Oi, jeg ringte ikke? Faen. Plutselig er hele kvelden rimelig klar. Klemminga kunne jeg vært foruten. Hva er det med å gå å klemme på alle? Og mobilen hadde nok hatt det best hjemme, bootycalls er alltid usjarmerende, men ikke mindre verdens beste idé akkurat der og da! De siste bitene faller på plass i form av en lykkelig 'sendte elementer'-mappe, som i likhet med enselv ble rimelig foret kvelden før. Resten av dagen brukes på ingenting og allting, hvor allting betyr ingenting det også. Nok en dårlig disponert helg er heldigvis over. Og jeg vil påstå at om ryktene sanne og Gud er god, ville han aldri gitt mennesket vin. Og som mamma sier så er det ikke noe vits i å være kristen så lenge folk tror du er kristen. Men Sprite brus reklamen sier jo at image is nothing, thirst is everything, obey your thirst. Disse sier kanskje det samme?