The Lannies

ettersom tante maja fylte år i går (ja, hun var i avisen) tenkte jeg det var på tide å fortelle enda litt til om denne heller merkelige dama. som sagt så er min oppgave der å vaske leiligheten og gi tegn til at jeg følger med i samtalen. først, når jeg kommer, går hun gjennom alt jeg skal vaske, er jo akkurat det samme som skal gjøres hver gang, men hun tror virkelig ikke jeg huskere det fra gang til gang, er jo en rimelig avansert oppgave: tørke støv av de tusen bildene av rare ting som henger på veggen, spisestuebordet, stuebordet, kjøkkenbordet; og husk å flytt på mikroovnen! når alt er tørket støv av og vasket er det tid for å støvsuge. støvsugeren står i et skap, eller tre av delene står i skapet, slangen henger på en knagg bak soveromsdøra. altså, støvsugeren må bygges sammen hver gang. og ja; tas fra hverandre etter bruk. i samme skap henger fire reflekser med hyssing og sikkerhetsnål på, og et par brodder. i fjor sa hun at jeg skulle få et par brodder siden det var så glatt, men så ikke så mye til dem. kanskje det er en av de tingene jeg skal få når, ja.. om litt liksom. et av de syv samtaleemnene hun har er nemlig om det, hva jeg kan få når hun ikke er blandt oss lengre. husker ennå angsten jeg følte når hun ba meg plukke ut ting så kunne hun sørge for at jeg fikk det. hva sier man til det liksom?! jeg lata som om jeg ikke skjønte hva ho sa og startet opp støvsugeren.

men til bursdagen fikk hun selvfølgelig blomster av samtlige, og hun er like sur hver gang hun får de for hun mener det er noe med blokka som gjør at de ikke overlever. den grå barkley lufta der har nok ingen ting å gjøre med det.. blomstene blir ihvertfall omplassert raskest mulig mens jeg står igjen å tørker støv av "de blomstene som ikke må vannes". ikke like hjemslig med nylon-blomster, men hun mener de er helt fantastiske!

nok om maja for denne gang, og siden julen nærmer seg, eller er her, så ønsker vi alle(optimistisk med flertall kanskje) en god jul:)

I går ringte Liz meg og sa ca dette: "Hallohallohallo, jeg er med i sånn julekalender, SAS (hvafaen?) og i dag er tilbudet tur til New York for bare 3400! Vi må! jeg vil! Tenk på det i en time, vi må bestemme oss i dag. Hade" Surrete og lettere begeistret begynte jeg å regne på det, må jo gjøre noe med den økonomiutdanninga, og fant ut at om jeg spiser masse masse gratis i jula kan jeg leve på spekket i ca en halv måned. Og om jeg smugler med meg litt småkaker og kutter ned på kaffien kan jeg spare en del penger der. Stipend... Lønn... hmmm... Faen, The Strokes er fra NY. meg og Anna skal jo gifte oss med de. Dette er vår sjanse! En time (+) seinere har både meg og Anna svaret klart: JaAa! Og sånn ble det, vi bestilte biletter and of we go. 8. februar. Og om ikke byen kalt Det store eplet er byen for oss, så finnes det ikke noe by for oss. Blir uansett tidenes jentetur, så her er det bare å lade kameraene og vokse visaet, så satser vi på at nissen kommer med litt ekstra dollar. Kanskje vi til og med får en titt på quinnen over alle quinner (ikke Oprah)

Julebordsesongen er snart over, selv om den egentlig nettopp har begynnt. Mandagens julebord gikk vel mer over stokk og stein for meg enn det gjorde for gjennomsnittet der.. Når det er fancy mat må man jo ha fancy drikke. Og da tar man ikke med i beregningen at dette er ujkent drikke. Og med i beregningen er heller ikke at maten er alt annet enn hva jeg liker. Med påleggsangst og en generell missliking av kaldt kjøtt, var ikke denne juletellerkenen som stod i en plastikbeholder ved plassen min det helt store.. Jeg hadde sett bunnen av glasset farlig mange ganger i løpet av middagen og når desserten ble satt på bordet hadde jeg allerede sølt to ganger. Men ikke at det satte en demper på stemninga! Mitt lag vant quiz'en, med null hjelp fra meg. Jeg tok helder på meg oppgavne med å motivere laget, noe som er vel så viktig.

Moonday's i finstasen var virkelig en slager! (minus ølkrigen, som det ikke var jeg som startet, lover!) Fant ut at alt kan tørkes i blåsa på doen og at venner burde være venner, ikke noe mer. Etter en strabasiøs ferd hjem, med et par omveier, tasset jeg inn døra, ett plagg fattigere, til resten av gjengen som så vidt var kommet i gang med det "tradisjonelle" allmøtet på quisten..

Det eneste man kan håpe på er at neste julebord blir vel så lystig, for vi vet jo alle at man ikke lærer til neste gang..

- du ikke har vært ute av huset på flere dager, bortsatt fra den daglige turen på butikken
- du ikke har sett Home and Away på en uke
- førsteprioritet på morgenen ikke lengre er å dusje
- kaffitrakteren står konstant og svir kaffi og skjelvingen aldri vil gi seg
- det ikke lengre er flere joggebukser igjen i skapet
- du ikke lengre husker at fest-topp-skuffa er nederste skuff
- du har hørt igjennom alle CD’ene i samlinga, flere ganger
- notatbøkene er infisert av kaffiflekker
- du drømmer om makroøkonomiske sammenhenger
- du går på do bare for å komme deg ut av rommet
- du spiser nudler hver dag, bare fordi det tar tre minutter å koke. Ingen tid å miste!
- du skriver blogginnlegg for første gang siden forrige eksamensperiode

Førjulstiden er virkelig spesiell..