The Lannies

Eksamenstiden er her og for hver dag som går oppdager jeg nye nivåer av dumhet. To ganger den siste uka her det stått i horoskopet mitt at jeg ikke skal gå fra halvgjort arbeid, men tingen er vel den at jeg ikke får gjort tingene så mye som halvgjort en gang. Når man bruker fem timer på én oppgeve på et eksamensstett og det er to dager til eksamen, da tror jeg det er på tide å innse at slaget er tapt. Det er faktisk så ille at jeg heller går ut å jogger bare for å slippe å lese. Og om man har jogget i lysløypa i voie så vet man at bak enhver oppoverbakke er det faen meg en ny oppoverbakke, mye av det samme jeg opplever når jeg leser finans. Får satse på at noen sjulte talenter viser seg på tirsdag.

Fikk forresten et brev fra forsikringsselskapet mitt i dag om at skiltet jeg kjørte over i januar i år kostet 4000 kroner og at jeg kunne velge mellom å betale tilbake de 4000 eller å være i minus på bonuspoengene eller hva det er de teller i forsikring. Jeg valgte å ta opp neste forsikring i en annen bank og legge skiltpåkjørselen på hylla og satse på at andre forsikringsselskaper ikke får vite om det. Men når det gjelder det skiltet er jeg overbevist om at det ville gått ann å bare bøye det tilbake på et vis, hvor lett og billig ville vel ikke det vært? Jeg kunne selv tatt ansvar for å bøye det tilbake, så lenge de hadde latt meg forbli på pluss siden på bonuslistene.

Vedder på at de tok betalt for det bøyde treet der også, ville sikket blitt et fint juletre en gang, 75 kroner tapt.