Wednesday, 02 July 2008
Seier
En seier smaker som oftest litt surt, da snakker jeg ikke om de atletiske seierene(som når jeg vant stollek-turneringen på 17. mai,Anna var ikke kvalifisert til finalen) men om livets seiere. Jeg lager meg alltid en plan i hode om hvordan alt bare skal gå helt fantastisk, og hver plan består av små del-planer.. Dette høres for meg rimelig fornuftig ut, men når jeg førs vinner, altså fullfører en av delplanene, er det ikke som jeg trodde. Fordi jeg ikke klarer å kontrolere hva og hvem jeg kan få tenke på går alt bare til helvette hver gang. Men som Alanis sier: You live, you learn. Vi velger å tro på ALanis. Nakne mennesker er alltid til å stole på.
13:40 Permalink | Comments (0) | Email this
Sunday, 18 May 2008
FaceSjekk
Det går ca ikke en dag uten at jeg skjekker Facebook, merker jeg har vært superavhengig alt for lenge nå! Men jeg bruker den jo bare for å luske og for å kikke på bilder, som jeg trodde alle andre også gjorde. Men hva skjer med å sjekke opp folk på Face! Hvor kan det gå rett egentlig? Det er litt sånn "Hei, jeg tørr ikke foreslå noe snusk når jeg treffer deg dridas på byen en gang, men hva med å finne på noe snusk en dag? Og om du ler av meg og sier nei skylder jeg på at noen andre var inne og tullet på profilen min". Og når man da treffer personen igjen, om det mot all formodning skulle ha utviklet seg til en Face-samtale, kan man da si "Hehe, ja du nevnte jo det.... på Face" ?? Face er nesten litt tabu, jo mer man snakker om det, jo mer vet folk du er inne å lusker på dem.
Selv om det ikke går ann å konkurrere med Amazonas, og alltid vil være plan B hos noen, så tviler jeg på at jeg vil "prøve plan R" (mr. R). Men takk for tilbudet!
23:55 Permalink | Comments (0) | Email this
Wednesday, 07 May 2008
Selvfølgelig
er eksamen her igjen. Da er alt så mye mer fornuftig enn å lese; trene(klarer nesten ikke mestre trapper i dag:S), vaske tøy, oppdatere bloggen og selvfølgelig lage nytt system i CD samlinga. Men siden jeg har sluttet å rote og begynnt å rydde er det lite å skrive om. Velkommen til mai: edru måneden! Fantastisk. Tror jeg i tillegg har pådratt meg noe ugreit noe, men det er godt mulig det er litt innbildt. Blir gjerne en del ekstra timer til å kjenne godt etter når man sitter på biblioteket å leser. Og hva skjer med at personen bak bestemte seg for å ta med en pakke knekkebrød og smøreost til niste. Det bråket jo til og med når ho smørte de!
I morgen skal jeg ta med gulrøtter. Hevn. Bare en del av dagens små gleder
22:26 Permalink | Comments (0) | Email this
Monday, 25 February 2008
Eksamen, igjen
Har desverre vært så optimistisk og trodd jeg kunne konte på tre eksamner og forbedre de alle. Dagen før nummer to går jeg for koffein fremfor søvn, noe som sikkert ikke er lurt. Tipper Gud droppet søvnen natten før han skapte dyr uten pels. Fremtiden er uviss, men det aner meg at det ikke blir en glanseksamen fra min side i morgen.
23:42 Permalink | Comments (1) | Email this
Sunday, 17 February 2008
Har klokka mi blitt halv fire?!
Når man ikke går ut lørdager, men heller bestemmer seg for å holde seg inne for heller å henge med gamle bekjente, det er da man plutselig oppdager for alvor hvordan man ligger ann i utsamfunnet. Etter klokken tolv tikker det inn noen oppdateringsmeldinger fra de nærmeste, etter klokka to har de fleste funnet noen bedre å gjøre enn å sende meldinger så mobilen blir stille. Like greit siden det faktisk er over leggetid for en edru pike. Rundt stengetid tikker siste oppdateringsmeling inn, men da sover jeg allerede uansett. Jeg våkner først av at telefonen ringer, jeg ser hvem det er, blir sur og gidder ikke ta den. Hadde jeg vært ute ville jeg kanskje tatt den, i et meget desperat øyeblikk, ettersom det er av den type ring. Når telefonen slutter å ringe ser jeg at klokka er halv fire.
Alle har hørt om "kvart-på-tre-jenta". Den som blir plukket opp i all desprasjon etter å få seg noe den kvelden. Lista og selvrespekten ligger som oftest veldig lavt akkurat rundt dette klokkeslettet ettersom dette kanskje er siste sjanse for å plukke med seg noe greit før løpet er kjørt og lyset plutselig er slått på. Men mitt spørsmål er: Når kommer "halv-fire-jenta" inn? Er dette liksom når man har prøvd alle triks og gått ut fra utestedet, er nesten litt på vei hjem og ser plutselig at klokka er halv fire og tenker "faen, jeg ringer ho der"
23:40 Permalink | Comments (0) | Email this
Saturday, 02 February 2008
Tiden er inne
Nå tror jeg det er på tide å finne en annen eplespiser og begynne å konsentrere seg om en annen kost. Og selv om ikke alle lærte å livets lekse på barneskolen når de takket nei til eplene som ble delt ut, og i ettertid har lidd av varige mén, så håper jeg det er håp for oss også. Kanskje en skulle være så heldig at den andre eplespiseren har tålmodighet til å takle en storspiser og venter med en passe mengde iver på at angsten skal gi seg. Dette går fint Miss B;)
00:05 Permalink | Comments (0) | Email this
Tuesday, 22 January 2008
Rot
Siden fylleangst og fyll generellt er et oppbrukt tema her inne, tenkte jeg at jeg skulle skrive om min mor og om hvor mye jeg som person likner på henne, til tross for at hun var den siste jeg ville bli som. Men når jeg begynnte å skrive fant jeg ut at det ville blitt en for stor blottlegging av stakkars mor. Så jeg går tilbake til å heller skrive om det jeg kan best; tankene som flyr gjennom hodet når man våkner.... dagen derpå. Man kommer først på hvor forjævelig ulurt det var å fortsette å kjøpe drikke på byen, så tenker man gjennom hvem man faktisk var med i går. Vors er greit nok. Ja, vi var her... Faen jeg må rydde.. Når gikk, åjaaa... Oi, jeg ringte ikke? Faen. Plutselig er hele kvelden rimelig klar. Klemminga kunne jeg vært foruten. Hva er det med å gå å klemme på alle? Og mobilen hadde nok hatt det best hjemme, bootycalls er alltid usjarmerende, men ikke mindre verdens beste idé akkurat der og da! De siste bitene faller på plass i form av en lykkelig 'sendte elementer'-mappe, som i likhet med enselv ble rimelig foret kvelden før. Resten av dagen brukes på ingenting og allting, hvor allting betyr ingenting det også. Nok en dårlig disponert helg er heldigvis over. Og jeg vil påstå at om ryktene sanne og Gud er god, ville han aldri gitt mennesket vin. Og som mamma sier så er det ikke noe vits i å være kristen så lenge folk tror du er kristen. Men Sprite brus reklamen sier jo at image is nothing, thirst is everything, obey your thirst. Disse sier kanskje det samme?
00:10 Permalink | Comments (2) | Email this
Wednesday, 02 January 2008
velkommen til 2008
Juletreet ligger på gulvet mens kulene henger igjen på brune, triste grener. Alt julegodteriet er spist opp, til og med 400 grams sjokoladen jeg fikk i kalenderen. Det er på tide å gi julekulene tilbake til treet i byen mens vi nok en gang må begynne helt på nytt. Ja, det er 1. januar. Nyttårsforsettene er samme som hvert år: "Jeg skal leve et nytt og bedre liv, trene, lese, tjene masse penger og ikke minst ha det gøyest i verden!" For meg er alle disse motsigelser, så det kan jo aldri gå bra. Når det gjelder nyttårsaften lurer jeg på om den setter standaren for det kommende året, eller om den minner oss på alt vi gjorde galt i det foregående slik at man lettere kan unngå dette nå som vi begynner på nytt. Å begynne året med champagne har vel igrunnen aldri vært en god idé, men når man er en sucker for tradisjon og klisjeer så er det vanskelig å unngå. Vår nyttårsaften var selvfølgelig ikke et avvik fra standaren, så minst fem raketter og fikk et stjernerap hver, så vi var rimelig fornøyde. Bilturen hjem var det dresverre ikke alle som taklet like greit. Hva skjer med å kjøre byen rundt og at Lund er siste stopp på prgrammet. Huset kom ikke et minutt for tidlig, for å si det sånn. Så vi sier bare takk for det gamle og velkommer det nye med ca åpne armer. Krysser fingrene for at 2008 ikke har noe spikk på lager.
God tur hjem frøken fab fan, og om noe ugreit skjer CAN I COME TO THE FUNURAL?!
00:25 Permalink | Comments (0) | Email this
Friday, 21 December 2007
Tante Maja, del 2
ettersom tante maja fylte år i går (ja, hun var i avisen) tenkte jeg det var på tide å fortelle enda litt til om denne heller merkelige dama. som sagt så er min oppgave der å vaske leiligheten og gi tegn til at jeg følger med i samtalen. først, når jeg kommer, går hun gjennom alt jeg skal vaske, er jo akkurat det samme som skal gjøres hver gang, men hun tror virkelig ikke jeg huskere det fra gang til gang, er jo en rimelig avansert oppgave: tørke støv av de tusen bildene av rare ting som henger på veggen, spisestuebordet, stuebordet, kjøkkenbordet; og husk å flytt på mikroovnen! når alt er tørket støv av og vasket er det tid for å støvsuge. støvsugeren står i et skap, eller tre av delene står i skapet, slangen henger på en knagg bak soveromsdøra. altså, støvsugeren må bygges sammen hver gang. og ja; tas fra hverandre etter bruk. i samme skap henger fire reflekser med hyssing og sikkerhetsnål på, og et par brodder. i fjor sa hun at jeg skulle få et par brodder siden det var så glatt, men så ikke så mye til dem. kanskje det er en av de tingene jeg skal få når, ja.. om litt liksom. et av de syv samtaleemnene hun har er nemlig om det, hva jeg kan få når hun ikke er blandt oss lengre. husker ennå angsten jeg følte når hun ba meg plukke ut ting så kunne hun sørge for at jeg fikk det. hva sier man til det liksom?! jeg lata som om jeg ikke skjønte hva ho sa og startet opp støvsugeren.
men til bursdagen fikk hun selvfølgelig blomster av samtlige, og hun er like sur hver gang hun får de for hun mener det er noe med blokka som gjør at de ikke overlever. den grå barkley lufta der har nok ingen ting å gjøre med det.. blomstene blir ihvertfall omplassert raskest mulig mens jeg står igjen å tørker støv av "de blomstene som ikke må vannes". ikke like hjemslig med nylon-blomster, men hun mener de er helt fantastiske!
nok om maja for denne gang, og siden julen nærmer seg, eller er her, så ønsker vi alle(optimistisk med flertall kanskje) en god jul:)
22:05 Permalink | Comments (1) | Email this
Tuesday, 11 December 2007
NYC
I går ringte Liz meg og sa ca dette: "Hallohallohallo, jeg er med i sånn julekalender, SAS (hvafaen?) og i dag er tilbudet tur til New York for bare 3400! Vi må! jeg vil! Tenk på det i en time, vi må bestemme oss i dag. Hade" Surrete og lettere begeistret begynte jeg å regne på det, må jo gjøre noe med den økonomiutdanninga, og fant ut at om jeg spiser masse masse gratis i jula kan jeg leve på spekket i ca en halv måned. Og om jeg smugler med meg litt småkaker og kutter ned på kaffien kan jeg spare en del penger der. Stipend... Lønn... hmmm... Faen, The Strokes er fra NY. meg og Anna skal jo gifte oss med de. Dette er vår sjanse! En time (+) seinere har både meg og Anna svaret klart: JaAa! Og sånn ble det, vi bestilte biletter and of we go. 8. februar. Og om ikke byen kalt Det store eplet er byen for oss, så finnes det ikke noe by for oss. Blir uansett tidenes jentetur, så her er det bare å lade kameraene og vokse visaet, så satser vi på at nissen kommer med litt ekstra dollar. Kanskje vi til og med får en titt på quinnen over alle quinner (ikke Oprah)
11:55 Permalink | Comments (1) | Email this